Brødre & Søstre April dundra fram som en diger tanks og holdt på å legge denne stakkars fortelleren i koma. Jeg hadde nemlig fått en stygg følelse av at noe var gærnt. Jalla gærnt. Hadde jeg tatt feil da jeg fant ut at det hasta med å bli voksen? Kanskje var det viktigere å holde på barnet i meg en stund til? Ikke bare er denne historien det mest sprøstekte som har hendt meg. Den er også det verste. For hva skal en mann gjøre når han ser at jenta han er glad i stiller med rare spørsmålstegn i øya? Eller oppdager at han har en fiende som får de verste mafiabosser og ondeste actionfilmfolk til å virke som reine barnehagen? Jon Ewo skrev historia mi denne gangen også. Jeg hadde trodd at han skulle prøve å få fortellinga mi til å virke mer normal. Men nei da! Han smører på så tjukt at det kan få hvem som helst til å rødme. Den såkalte forfatteren har virkelig tatt den helt ut. Så la dette bli en advarsel, Mr. Ewo. Heretter må det bli skjerpings! Jeg kan komme til å få dårlig rykte. Og det er ikke bra, for en fyr som knapt har fylt sytten. Alvorlig hilsen, Adam, Løkka, Oslo