1980: Det var den høsten John Lennon blei skutt. Rundt oss var den kalde krigen, Baccara, Mariusgensere, Gro og Kåre, Pompel og Pilt, disco, Isba og pastellfarger. Det var den gangen ikke alle hadde bil og det fremdeles gikk an å satse på en buss. På lørdag spiste vi fondue eller kylling med potetgull, og alle feminister var kledd i lilla og hadde fotformsko. Ingen hadde mer enn én telefon, og den sto alltid i gangen. Drosjesjåfører brukte hatt, vi sendte telegram og ringte riks og bestemødre så ut som Anne-Cath. Vestly. Det året fylte jeg tolv år. Det var da jeg slutta å være barn. Møt Billie og bestevenninna Nina, Teddy, Peppern, PK, Mads og Jens og alle som var med på å lage det 80-tallet som var Billies ungdom. Barn er man bare en gang. Voksen er man resten av livet.