Herr Cule og samtidens norske tegneserier
Etter andre verdenskrig var det en stagnasjon for norskproduserte tegneserier. Samtidig var det en eksplosjon i utenlandske titler med Donald Duck & co i førersetet fra 1948. Mange av de norske tegneseriene må sies å være trauste. Noen av dem hadde publisering i ukeblader og Norsk Barneblad, og i stor grad snakker vi om tegneserier med en fast, rigid sidelay-out og tekst under rutene. Julehefter som Nr. 91 Stomperud, Ingeniør Knut Berg, Smørbukk, Tuss &
- Kristian Hellesund, Sydvesten 15.2.2024
Hovedpersonen var privatoppdageren Herr Cule, som sammen med medhjelperen Jonassen og sporhunden Ottho drar på oppdrag rundt i verden. Her kommer hovedpersonen ut for de merkeligste utfordringer, og tegneserien var alt annet enn forutsigbar.
I tillegg varierte Odd Børretzen de humoristiske elementene. Det absurde fikk sin plass, og Børretzen kunne også blande inn både slaqstickelementer og ordspill.
«Herr Cule» er en tegneserie som både gjennom innhold og fortellerteknikk må regnes som nyskapende for sin tid. I tillegg vitner den om en glemt tegneserieskaper som laget tegneserier på høyt nivå.
Kristian Hellesund (Serienett.no)
Dette nesten-ungdomsverket ble laget i ei tid da få tenkte at tegneserier kunne være noe å spare på. Likevel er det selsomt at tegneserien Herr Cule ikke har blitt gjenutgitt før nå. Både fordi den er laget av han som etter hvert ble Hele Norges Odd Børretzen, fordi den leker med mediet på en måte som få tegneserier har gjort, verken før eller seinere, og fordi den fortsatt er genuint morsom. Det er sannelig på tide.
Knut Nærum