I den nye leiligheten til Coralines familie er det 21 vinduer og 14 dører. 13 av dørene er helt vanlige, og bak den siste er det bare en murvegg. Men en dag da Coraline låser opp døren, er veggen borte, og hun går inn i en leilighet som er lik hennes egen.
Først virker alt vidunderlig i den andre leiligheten. Maten er bedre. Lekekassen er full av rare leker hun aldri har sett før. Men det er en annen pappa og en annen mamma der, og de vil at Coraline skal være deres datter. De vil forandre henne og beholde henne. Og det er andre barn der, barn som er tatt til fange. De er fortapte sjeler bak et speil, og Coraline er deres eneste håp om at de skal kunne bli reddet.
"Det lød som moren hennes. Coraline gikk inn på kjøkkenet, der stemmen hadde kommet fra. En kvinne stod på kjøkkenet med ryggen til. Hun lignet på Coralines mor. Bortsett fra ...
Bortsett fra at huden hennes var hvit som papir.
Bortsett fra at hun var høyere og tynnere.
Bortsett fra at fingrene hennes var for lange og bevet seg absolutt hele tiden, og de mørkerøde neglene hennes var krumme og spisse.
- Coraline? sa kvinnen. - Er det deg?
Og så snudde hun seg. Øynene hennes var store, svarte knapper."