Alvhilde slet med sine spøkelser fra fortiden og plagsomme lyster hun ikke maktet å holde under kontroll. Til slutt bestemte hun seg for å søke hjelp gjennom samtaler med den unge, kjekke presten. "Det hadde virket så riktig, så vidunderlig sterkt og flott at det var nesten skremmende, men nå var hun ikke helt sikker lenger. Likevel hadde hun en lengsel i seg etter mer, selv om den var blandet med en følelse av skrekk for det som skjedde. Prestens metoder for å drive ut kjødets lyst var ikke slik hun hadde ventet." Viktoria sørget fordi hun trodde Jakob ikke ville ha noe mer med henne å gjøre. Jeremias gjorde alt han kunne for å trøste henne, og Viktoria fikk mer enn nok med å holde ham fra livet ...