Tobias er tilbake i småbyen han kommer fra etter ti år i fengsel for drapet på en ung kvinne. Da nok en ung dame forsvinner, rettes alles mistanke mot Tobias. En grå og regntung novemberdag finner noen bygningsarbeidere skjelettet av en ung jente på en gammel, forlatt flyplass. Ikke langt unna blir en kvinne dyttet ned fra en gangbro ved motorveien. Politietterforskerne Pia Kirchhoff og Oliver von Bodenstein oppdager snart at sporene fra begge disse hendelsene peker i samme retning, og etterforskningen leder til fortiden. Mer enn ti år tidligere forsvant to tenåringsjenter, Laura og Stefanie, fra en pittoresk liten småby. Til tross for mangel på sikre bevis er det Stefanies kjæreste, Tobias, som blir funnet skyldig og dømt til fengsel. Nå har han sonet ferdig og er tilbake i sitt barndomshjem. Der møtes han av innbyggernes fiendtlighet og mistenksomme blikk. Og kvinnen som ble dyttet ned fra gangbroen, er Tobias' mor. Pia Kirchhoff og Oliver von Bodenstein forsøker å bringe klarhet i hva som har skjedd, men møtes av en mur av taushet. Ingen vil snakke med dem. Da nok en jente forsvinner, oppstår det en heksejakt i den lille byen. Snøhvit må dø er Nele Neuhaus' gjennombruddskrim og første bok på norsk. «Både tyske og franske titler sliter med å få det store gjennombruddet. Vi får se om Neuhaus klarer å bryte den forbannelsen. Det burde ikke stå på kvaliteten, for dette er et proft gjennomført produkt, en skikkelig pageturner av en forfatter som behersker sjangerens krav.» Ola A. Hegdal, Dagens Næringsliv «En gjennomført politiroman med nok menneskeskjebner og uhygge til at det holder veien.» Pål Andreassen, Moss Avis «Så jeg hadde store forventninger til denne boka. Og de ble innfridd. Dette er en meget god krimbok. Spennende, skikkelig drive, god handling og godt språk. Hva mer kan man forlange av en krimbok?» Thorstein Buer, Demokraten «Og her får vi det meste av hva vi kan ønske oss ... Det er riktig så underholdende... » Bjørn Bakken, Bjørnebok (blog) Det begynner omtrent som Olsenbanden: En mann kommer ut av fengsel. Tobias Sartorius har sonet over ti år for mord, et dobbeltdrap på to unge jenter. Utenfor venter hans gamle venninne Nathalie, guttejenta som i mellomtiden har skapt seg et navn som glamorøs filmstjerne. Sammen drar de tilbake til Altenhein, den tyske småbyen der innbyggerne aldri har glemt dobbeltdrapet. Hevn har de fått ved å fryse ut foreldrene til drapsmannen, så grundig at moren til Tobias har tatt ut skilsmisse og flyttet, mens faren er redusert til en skygge av seg selv. Når Tobias igjen viser seg, stiger det gamle hatet til overflaten, og på kroene mumles det illevarslende. Så forsvinner en ny ung kvinne - og politiet kobles inn. Tysk suksess. Nele Neuhaus har gjort stor suksess i hjemlandet Tyskland med serien om etterforskerne Bodenstein og Kirchhoff. Nå lanserer Gyldendal disse bøkene i Norge, og begynner med den tredje i rekken, med den suggestive tittelen «Snøhvit må dø». Tradisjonelt har det vært vanskelig å overtale skandinaver til å lese annen krim enn den hjemmeavlede skandinaviske eller den angloamerikanske. Både tyske og franske titler sliter med å få det store gjennombruddet. Vi får se om Neuhaus klarer å bryte den forbannelsen. Det burde ikke stå på kvaliteten, for dette er et proft gjennomført produkt, en skikkelig pageturner av en forfatter som behersker sjangerens krav. Politikammerspill. Neuhaus følger oppskriften til punkt og prikke, med et lag av ganske varierte, for ikke å si aparte politifolk. Oliver von Bodenstein er en meget kontrollert herre fra overklassen, med god økonomi og ditto smak, men med en noe anstrengt relasjon til sin selvopptatte frue, som han mistenker for å være utro. Pia Kirchhoff er til gjengjeld i et optimalt kjærlighetsforhold, men må dessverre slite med en kinkig byggesak. Litt å kjenne seg igjen i, litt å lengte etter, og litt å prise seg lykkelig over at man slipper, der, altså. Tempo. Den innfule og hevngjerrige landsbyen er godt skildret, her kan man knapt åpne en skapdør uten at det triller ut skjeletter. Og det menes ikke utelukkende i overført betydning. Tobias har nemlig aldri vært sikker på at det er han som er skyldig i dobbeltdrapet. Han hadde drukket for mye den kvelden, de to timene da drapene skal ha skjedd, er visket ut av minnet for alltid. Og hvor er det egentlig blitt av likene? Faktisk begynner Tobias å lure på om han kan være uskyldig, og leseren, som allerede har fått sympati for den redelige, pene og intelligente hovedpersonen, kan være tilbøyelig til å være enig. Ja da, det er lite trolig at det finnes å mye djevelskap i én tysk småby. Og ja, innimellom går forfatterens ønske om å toppe enhver scene med en som er enda villere, litt på bekostning av troverdigheten. Men det er bare om du stopper opp for å tenke etter, og det er det sjelden tid til. Skal du bare lese én teutonisk politikrim i år, kan «Snøhvit må dø» trygt anbefales. Tysk kvalitet. Nele Neuhaus' første utgivelse ...