«Jeg bruker ordene slik jeg bruker medikamenter, grafser til meg en håndfull, hiver dem i meg og håper det beste.» I denne romanen introduseres vi for Stig Sæterbakkens alter ego, Sauermugg. Boken er skrevet som en frittflytende tankestrøm der fortid, nåtid og ville spekulasjoner blandes sammen i en energisk og uforutsigbar tekst. Tankesprangende er mange og drastiske. Intense refleksjoner avløses av smertelige barndomsminner. Scener fra et ekteskap veksler mellom det opprivende og det absurd komiske, fortalt med hat i det ene øyeblikket, med fortvilelse og selvbebreidelse i det neste. En gripende fortelling om et menneske i eksistensiell nød, preget av stor språklig kraft, intense beskrivelser av maktens og kjærlighetens mekanismer og en god dose beksvart humor.]]>