Scenen Terje Holtet Larsens nye roman utspiller seg i, er enkel: Tre mennesker i et nesten nakent rom. Over noen ganske få dager skal hovedpersonen, overfor sin tilkommende svigerfar og svoger, gjøre rede for sitt liv og sitt forhold til samboeren, som er forsvunnet. Som en kanskje kan vente seg når det gjelder en roman av Terje Holtet Larsen, er all ytre staffasje renset bort, tilbake står mennesket Sander, med sine forklaringer og bortforklaringer. Spørsmålet er, hvordan han overfor to for ham uvedkommende mennesker skal kunne forklare sitt liv. Er disse menneskene i det hele tatt i stand til å forstå det han vil fortelle? Eller er det kanskje heller slik at Sander innser at det ikke er mulig, og slett ikke er villig til å fortelle noe som helst. Og hvilke motiver har de to som forlanger at Sander skal gjøre rede for seg? Hva er det de tror at han skjuler? Det er grunnleggende eksistensielle problemstillinger Terje Holtet Larsen tar opp i sin roman. Det er ikke bare romanens ytre betingelser, tre mennesker i et rom, som gir følelsen av et avsondret liv. Gradvis avdekkes alle personenes hjelpeløshet overfor det livet de gir inntrykk av å leve.