I 1897 ble «Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet» dannet, og Svanviken Arbeidskoloni ble stiftet i 1908. Hvis taterne ikke tilpasset seg en livsstil som var mer akseptert, ble barna tatt fra dem. I denne romanen forsøker Frid Ingulstad å beskrive hva det ville si å være tater og hvordan samfunnet behandlet dem. Odelsjenta Svanhild gir etter for Edgars fagre ord, men blir sittende alene igjen med skammen og en voksende mage. For å skjule dette sender foreldrene henne vekk. I sin fortvilelse slår Svanhild seg sammen med omreisende tatere. En av dem kan lokke de vidunderligste toner ut av sin fele.]]>