Jensine har kommet hjem til familien, og fødselen nærmer seg. Både Johan og Elise lurer på hvordan det skal gå med et spedbarn i huset, de som er så mange fra før. Samtidig kommer Elises nyeste bok fra forlaget. Hun er stolt og glad, men det er ikke alle som er like fornøyde med utgivelsen, og enkelte prøver å true henne til taushet. Elise kjente tårene renne nedover kinnene, de dryppet ned på brevpapiret. «Takk», hvisket hun. «Du har gitt meg kamplysten tilbake.» Deretter gikk hun med ampre skritt bort til skrivemaskinen, dro av hetten og satte i et nytt brevark. Hun skulle ikke la seg skremme til taushet! Hun hadde skrevet boken for å hjelpe guttene på Bastø, og hun nektet å la en journalist som ikke ville vite sannheten, hindre henne i å føre kampen videre.]]>