Elen innser at Anna er mer enn hun rår med, og det er med tungt hjerte hun beslutter at piken må vekk fra gården. Cornelius vil reise til Lillehammer for å søke arbeid, men så skjer det noe som snur opp ned på alt han har planlagt. "- Kom igjen, ropte Cornelius. Han løp mot døren, pekte ut på regnværet og hastet ut. På et blunk var han gjennomvåt. Den tynne bomullsskjorten klistret seg til kroppen, vannet rant nedover ryggen. Sommerregnet var lunkent og vidunderlig forfriskende. Dagens svette ble skyllet vekk. - Kom, da, ropte han og vinket på arbeidsfolket, som med store øyne tittet ut på ham. Han løftet armene mot himmelen og snurret rundt mens han lo høyt, og i neste øyeblikk smalt det så det suste for ørene."