Clarisse lever et liv som er styrt av andres ønsker og behov. Familien løper ned dørene, og det ser ut til at de tar Clarisses tjenester og tilstedeværelse som en selvfølge. Da enkemannen Emil flytter inn i nabohuset sammen med sin mor og datter skaper det et tiltrengt brudd i hverdagen. Gjennom bekjentskapet med Emil og moren hans møter Clarisse noen som legger merke til henne på en ny måte. Dette tvinger henne til å stille spørsmål ved hva hun selv ønsker, og ved vanene i hverdagens sosiale samspill. Er disse bare et uttrykk for at en tar hverandre for gitt, eller kan de også være uttrykk for omsorg og kjærlighet? Lysene slukker jeg gir oss et innblikk i det kristne armenske miljøet i oljebyen Abadan i Iran på 1960-tallet. Folkemordet på armenerne, og folkets bearbeidelse av dette er også et sentralt, om ikke alltid eksplisitt, tema.