I 1872 fødte en 17-års hushjelp i Trondheim et guttebarn og satte ham bort. Småen gikk på omgang hos flere familier før han i toårsalderen havnet hos en husmannsfamilie på Fætten i Rissa. Der var hjerterommet stort, om det var smått med mat og mynt. Det er sin egen barndom Johan Bojer skriver om her, en livfull skildring av plassfolket og samholdet mellom husmennene. I guttens bakgrunn fantes en far som tross alt holdt øye med ham og sørget for at han kom på skoler og senere ut i verden, til København og Paris. Om disse læreår i livet fram til han ble 27 år, forteller Bojer i denne sjarmerende og humoristiske boken, som er mer av en roman enn private erindringer.]]>