Broren min brukte store deler av livet sitt på å drømme. I hans fattige arbeiderklasseverden, der sosiale strukturene er smidd for å slukke håp, forestilte han seg en verden der han ville bli en verdensberømt håndverker, at han kom til å reise, restaurere katedraler og tjene penger, at faren hans, som for lengst var ute av bildet, ville komme tilbake og elske ham.
Drømmene hans kolliderte med virkeligheten, og han klarte ikke å realisere noen av dem.
Mer enn noe, ønsket han å rømme fra livet sitt, men ingen hadde lært ham hvordan man rømmer, og alt han var - brutaliteten hans, oppførselen overfor kvinner og andre mennesker-holdt ham fast; alt han hadde igjen var gambling og alkohol for lettere å glemme.
Trettiåtte år gammel, etter år med feilslåtte planer og depresjon, ble han funnet død på golvet i den lille ettromsleiligheten sin.
Denne boken er historien om et sammenbrudd.
É. L.