Stig Sæterbakkens første avsnitt i romanen Gjennom natten er en glitrende start på en svart og hjerteskjærende sorgreise."
- Berit Kobro, VG
Svart, skånselsløst mesterstykke fra Stig Sæterbakken "Det er vondt, men også givende å lese, først og fremst fordi Sæterbakken skriver enormt godt. Språket blir aldri noe skjold eller filter, tvert imot, det borer seg inn i mørket, med en presisjon og oppfinnsomhet i billedbruken som paradoksalt nok føles befriende".
- Ole Øyvind Sand Holth, Dagbladet
"Stig Sæterbakkens roman Gjennom natten må være en av årets mest fabelaktige - i det fabelaktiges mørkeste, mest revnende forstand."
- Karen Frøysland Nystøyl, Vårt Land
"Det er ein sterk og god og dødsens alvorleg roman Stig Sæterbakken her har skrive, ein ambisiøs og vellukka tekst i eit stilreint og enkelt, men verknadsfullt språk."
- Odd W. Surén, Dag og Tid
"Garantert en av årets beste romaner (...) Dette er Sæterbakken på sitt beste, og stort bedre blir ikke norsk litteratur."
- Ørjan Greiff Johnsen, Adressavisen
"... et språk som får deg til å holde pusten de riktige stedene og jage fra side til side, fra rom til rom, som i en spenningsroman."
- Vidar Kvalshaug, Aftenposten
"Stig Sæterbakken lodder dypere enn de fleste, og har med «Gjennom natten» lagt en ny mørk, vond og kunstnerisk vellykket roman til forfatterskapet."
- Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
"Du kjenner følelsen? Når du ønsker at boka aldri skal ta slutt? Når man prøver å holde igjen, ikke lese for mye, så boka skal vare lenger? Det er ikke ofte man finner de bøkene. Men Stig Sæterbakkens siste roman «Gjennom natten» er sånn."
- Anette Os, Fædrelandsvennen
"Et nesten utilnærmelig tema, som forfatteren Sæterbakken sirkler inn på en måte som kan kalles en litterær kraftprestasjon."
- Turid Larsen, Dagsavisen
Sterkt og mørkt om det svake mennesket "Stig Sæterbakkens interesse for det stygge, det skremmende, det onde fornekter seg ikke. I den nye romanen Gjennom natten bærer han denne børen videre på et vis som er tilforlatelig og overraskende på samme tid. (...) Meyers fortvilelse og behov for renselse er like sterk lesning som den vaklende mannen i begynnelsen av boken var det."
- Leif Ekle, NRK