Selma våkner til et mareritt. Hun er naken i en brennende hytte på snaufjellet. Hukommelsen er borte, hun aner verken hvor hun er eller hvordan hun har havnet der. Mørbanket og blødende er det bare med nød og neppe hun berger seg ut av koia. Uten klær, men i et par altfor store gummistøvler, ser hun hytta brenne ned til ingenting. Det er ingen tegn til bebyggelse i nærheten, temperaturen synker og en snøstorm setter inn.Selma må overleve.Mens Selma kjemper mot skader og frost, sult og tørst, kommer minnene tilbake i brokker. Hun strever med å sette dem sammen, men etterhvert danner det seg et skremmende bilde av det siste halvårets hendelser. Selma innser at det ikke bare er viktig å leve videre, men å komme seg raskt tilbake til sivilisasjonen. Drap er begått, stor urett må stanses. Det står om selve nasjonens framtid.Og Selmas frist for å gripe inn er dessuten uhyggelig kort. Anmelderne mener: «… skremmende god samtidskommentar.»Cathrine Krøger, Dagbladet «Proff til fingerspissene. […] skremmende aktuelt og viktig.»Elin Brend Bjørhei, VG «… boka har altså noe såpass sjeldent i denne sjangeren som et konkret budskap. At dette budskapet er blitt enda mer aktuelt i tida mellom romanen ble skrevet til den nå er utgitt gjør den nærmest til en grøsser.»Geir Rakvaag, Dagsavisen «Retorikken om og fra nettstedene "Resett" og "Sørlandsnyhetene" gjenlyder i boksidene. Å lage krim rundt dette overopphetede tema var godt timet!»Valerie Kubens, Fædrelandsvennen «Holt er så til de grader à jour at handlingen skjer i Erna Solbergs regjeringstid. I USA er demokratiet i full forvitring, antagelig et lite stykke inn i The Mad Kings andre periode. Furet/værbitt vinkler samtiden vår inn i et moralsk politisk drama som burde overraske. Politiske samtidshistorier kan fort bli forutsigbare og moralsk enøyde. Her kompliseres bildet betydelig med nyanser som ofte mangler der ute. Demokratiet er under angrep fra uventet hold. […] Men det er i gråsoneproblematikken, i tvisynet, det egentlige politiske dramaet foregår. I de gode intensjoners elendige (og illiberale) konsekvenser, i overvåkingen og ytringsfrihetens labyrinter. Et sentralt tema i handlingen er for eksempel trusler og hatprat i sosiale medier. Hvordan skal det bekjempes, hvis ikke politikerne tør å røre ytringsfriheten? Her er det mektige aktører i spill, som i likhet med de autoritære kreftene de er skremt av, ikke kan slå seg til ro med demokratiets spilleregler. Furet/værbitt bør derfor interessere langt flere enn krimfantaster. Holts bok underholder og slukes i et jafs, samtidig som det ikke er småtterier som pensles ut: en verden (her Norge) i ferd med å gå opp i liminga.»Bård Larsen, Minerva]]>