«De minner om feber, disse stundene da man betrakter sitt liv, med alt hva det innebærer av beklemthet og tristesse. Man puster og ser, og man sier til seg selv at man er til, og denne påstanden får en til å skjelve. Man glir frem og tilbake mellom den brådype hukommelsen og ønsket om glemsel, og som boblen i et vaterpass forsøker man å finne balanse for sin plutselige tilbøyelighet; denne nostalgien, denne vilkårlige villelsen. Det ansiktet, tenker man, den hengslete kroppen, og den tvilsomme minen, så umulig å tolke; alt dette var meg, den jeg en gang var.» «Fraværet av musikk» er en både åpenhjertig og gåtefull roman om erindringens og erkjennelsens ressurser, der de ulike beretningene og hukommelsesbrokkene danner assosiative forbindelser mellom fortid og nåtid, mellom far og sønn, kvinne og mann. «Fraværet av musikk» er også en dannelsesroman der det uforsonlige, bokstavelig talt, får leve side om side med det overbærende. Men først og fremst er «Fraværet av musikk» en roman om å bli et menneske, om å miste og gjenvinne sin identitet i et univers der ingenting, noensinne, er resolutt eller avgjort.