Jennys stjålne smykker er kommet til rette igjen. Sammen med tante Olga oppsøker hun Etnografisk museum, der en professor er ivrig etter å høre mer om smykkenes opprinnelse. Og for første gang får Jenny høre den rystende historien om da morens foreldre døde på misjonsstasjonen i Afrika. Tantens øyne rant fulle av tårer, og hun rystet på hodet. – Jeg greier fortsatt ikke å tenke på dette uten å gråte, hvisket hun. – Det var ikke menneskelig, det vi så. Eller kanskje var det akkurat det. Ren menneskelig ondskap. – Jeg forstår, sa professoren. – Nei, det gjør De ikke, sa tanten mildt. – Ingen kan forstå det, som ikke har opplevd det samme. Andrine tenker stadig oftere på Kristian. Bare så dumt at han er søsterens kjæreste …