Alain Bosquet, opprinnelig Anatolij Bisk, ble født i Odessa i Ukraina i 1919 og døde i Paris i 1998. Bosquet er et av de store navnene i moderne fransk poesi. Alain Bosquets aforismer, eller mer dekkende, hans anti-aforismer – i og med at de unndrar seg å søke etter det rammende eller elokvente ved poenget – er gåtefulle og skarpe på en og samme tid. I sitt uttrykk hengir de seg til det impresjonistiske snarere enn å være subjektive, indre anliggender. Bosquet kaster om på den klassiske aforismens logikk og moralitet – et sted i Duggvokteren skriver han frem følgende urimelighet: «Dikteren finner først og leter etterpå.» Og nok et paradoksalt argument for Bosquets atypiske håndtering av sjangeren er at han med autoritet og patos utsletter dikteregoet: «Hele min identitet kommer fra diktene mine: Det er opp til dere å gi dem en.» Dette storslåtte overskuddet, alle disse lesegledene Duggvokteren byr på, gjør oss klokere, mer forvirret, mer vitebegjærlige, ja, Bosquets henvendelser, denne poetens uutgrunnelige klarhet, gjør oss mer hengivne.