Året er 1934. Arturo er blitt 21 år gammel og holder stadig liv i forfatterdrømmen. Han har endog fått en novelle på trykk. Arturo grubler og drømmer og jakter på meningen med livet og, for all del, kvinnene, fra det spartanske rommet i Bunker Hill. Han skriver, kaster og filer på tekst; skriver, igjen - og stryker og forkaster tekster og tanker, mens han innimellom jobber som ryddegutt i en restaurant. Han blir fullstendig satt ut, evig fornærmet på dem som ikke verdsetter hans talent. For dernest å kjenne seg som på toppen av egne evner. En takk går også til Knut Hamsun, som Arturo (Fante) Bandini har bekjentgjort som sin store forfatterinspirasjon. Det ser plutselig ut til å løsne for Bandini og forfatterskapet, inklusive litterær redaktørjobb og oppdrag med manus for film. "Men, Arturo, hvorfor sørget du for å bli sparket fra jobbene, igjen?"]]>