Madame Nielsens "Det høyeste vesen" er en kjærlighetsroman om forelskelse og vanvidd. Som en annen ung Werther kaster fortelleren sin vanvittige kjærlighet på en fortryllende ung ballettdanserinne, som synes å være av en helt annen verden. Gjennom forelskelsens rus kommer livshistorien hennes langsomt til syne: oppveksten som et av diktator Ceausescus særlig utvalgte ballettbarn ved den rumenske statsballett og flukten, nærmest ved et uhell, ja, faktisk bare ved et tilfeldig vink med hånden og et enkelt ord "aeroporte", fra det rumenske diktaturs jerngrep. Hun lander i de københavnske gater, og i sitt forsøk på å finne fotfeste, finner hun i stedet vår forteller. Madame Nielsen trekker porøse, gjennomsiktige tråder mellom diktaturets tanketyranni og den eviggyldige forelskelses fanatisme. I sin nærmest kierkegaardske jakt på å forstå objektet for sin kjærlighet, dette fortryllende Høyeste vesen, og i samme åndedrag kanskje også forstå en flik av seg selv, må fortelleren kaste lys over den tunge skygge som diktatoren kaster over dem begge. Kjærligheten deres åpner en glipe inn til verdenshistorien, og i spenningsfeltet mellom de to folder noe i nærheten av århundrets kjærlighetshistorie seg ut. Romanene til Madame Nielsen er solgt for utgivelse til det meste av Europa og i USA, og hun er hele tre gange blitt innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris. Etter skjebneromanen "Den endeløse sommeren" (2015) og dannelsesromanen "Invasjonen" (2016) kommer nå, som en naturlig forlengelse av disse, kjærlighetsromanen "Det høyeste vesen", hvor Madame Nielsen for alvor står fram som den store romantikeren hun er.