Harriet og David bestemmer seg for å gå mot strømmen med fri sex og fri oppdragelse og i stedet skape et lykkelig hjem for en stor barneflokk.\u000bDoris Lessing i Aftenposten 28. mars 1989, da Det femte barnet utkom på norsk:\u000b«For tre år siden foretok jeg en reise til de afghanske flyktningleirene i Pakistan. Jeg kunne ikke ha skrevet boken om Harriet og David uten å ha vært i disse leirene og sett den bunnløse nøden, for så å vende tilbake til Europa hvor det afghanske folks skjebne lenge ble oversett. Da tenker jeg ikke på det konkrete innholdet, men på den stemningen jeg var i da jeg skrev denne romanen. Det var en forferdelig bok å skrive, og jeg er glad jeg er ferdig med den.»\u000bDoris Lessing (f. 1919) lar ofte politiske begivenheter inspirere sine romaner. Store dilemmaer, indignasjon og håpløshet skalerer hun ned til familie- og individnivå - noe Det femte barnet er et dramatisk eksempel på. «Så langt meg angår, har jeg skrevet en fabel, en legende,» sier hun selv.