I den siste romanen i Alberte-trilogien er Alberte mor til en fem år gammel gutt og befinner seg omgitt av venner i et sommerhus i Bretagne. Det som skulle være et idyllisk ferieopphold, utvikler seg i løpet av kort tid til et lavmælt og følelsesladet kammerspill. Som en rød tråd gjennom boken går Albertes streben etter å fullføre kunstnerprosjektet sitt. Samtidig er dette en kjærlighetsroman, der konflikten mellom morsrollen, kjærligheten og Albertes selvrealisering står sentralt. Det historiske bakteppet er mellomkrigstidens Frankrike, der de antityske strømningene var sterke.      Cora Sandels bøker om Alberte handler om lengselen etter frihet og om en kvinnes higen etter å skape sitt eget rom tidlig på 1900-tallet. Trilogien er blitt stående som et av verdenslitteraturens sterkeste og mest levende kvinneportretter. Gjennom sin dype allmennmenneskelighet hører bøkene til de store og tidløse klassikerne. De har sin helt egen evne til å skape innlevelse, og utallige lesere har identifisert seg med Alberte opp gjennom tidene.]]>