Historikeren Harald Berntsen har i mange år arbeidet med denne biografien om agitatoren og fagforeningsmannen Hans Heitmann Berntsen. Den første foreningen han stifta var Båsmo bergarbeiderforening ved de nye kis-gruvene ved Mo. I 1897 arrangerte han den første 1. mai-demonstrasjonen i Mo. I februar 1898 ble han ansatt som agitator for Arbeiderpartiet på strekningen fra Trondheim til Lofoten. Dermed innledet han en hektisk omreisende virksomhet som nesten uten avbrekk, varte i ca. 14 år og resulterte i stifting av om lag 400 foreninger, hovedsaklig fagforeninger. Berntsen trålet hele landet fra Kristiansand i Sør til Vesterålen i nord, og dekket arbeidsplasser innen alle næringsgrener. Men særlig hadde han mye av æren for at Arbeidsmandsforbundet, som organiserte de ufaglærte anleggs- og fabrikkarbeiderne, vokste fra noen hundre medlemmer i 1898 til å bli det største forbundet i Landsorganisasjonen, med 25.000 medlemmer i 1907. Trass i en høyreist og kraftig kropp, hadde Berntsen ingen sterk helse. Allerede sommeren 1901 ble han liggende månedsvis til sengs med giktfeber. Bare 41 år gammel bevilget Arbeidsmandsforbundets landsmøte ham en årlig pensjon med et tillegg til å dekke legehjelp for en tiltakende sykdom. Likevel fortsatte han å reise som agitator til en rekke arbeidsplasser i mange år.