Tredve inneholder sju lysende noveller, alle merket av Ingeborg Bachmanns særpregede klo. Fortellingene er stemningsfulle, originale, de overrumpler og fascinerer. Ifølge Günter Grass er samlingen «en av de fem mest sentrale bøker i tyskspråklig etterkrigslitteratur». Det finnes mennesker som bryter vanens sirkel og gjør opprør mot fortiden, mot sine konfliktfylte liv, og som ofrer alt i sin søken etter det absolutte. De sju fortellingene i Tredve handler om dem: om tredveåringen som flykter fra seg selv og sin fortid, om dommeren som mister sannheten av syne, om den unge mannen som trodde han var født til morder, men som ikke makter å avføre et skudd i krigen, om faren som bærer et gnagende hat til sitt vesle barn. Og flere til. Ingeborg Bachmann (1926.1973) døde bare 47 år gammel i en brann. Hun rakk likevel å markere seg som en av de store begavelsene innen sin generasjon, og var blant annet en nær venn av Max Frisch. Foruten Tredve (1961) ga hun ut både dikt, noveller, hørespill og romanen Malina (1971).