I «Ryper i solnedgang» gir Atwood oss en gruppe gamle akademikervenninner som drikker drinker på formiddagen og krangler om hvem som faktisk lå med hvem for seksti år siden, en historie om seksualitet og forplantning i forlengelsen av Gilead-universet, og en datter som lurer på om moren er en heks. Her er også elskede katter, en forvirret snegle, Martha Gellhorn, George Orwell, filosof-matematiker-astronom Hypatia av Alexandria og et romvesen som har fått jobben med å gjenfortelle menneskenes eventyr. I hjertet av samlingen, fortellingen om et ektepar som reiser langt og bredt sammen, om øyeblikkene, de små og store, som til sammen utgjør et langt liv i kjærlighet - og om det som kommer etterpå.«For nokre ryper! Tilbake­blikk og dystopiar i vilter leik: Margaret Atwood turnerer nostalgi og science fiction med herleg snert.» Marta Norheim, NRK«I disse fortellingene er det mange solen er i ferd med å gå ned for. Likevel er det først og fremst livets fylde Atwood - på dempet, men krystallklart vis - skriver frem (...) Inger Gjelsvik har gjort en strålende jobb med oversettelsen, og hun grublet sikkert litt på hva den norske tittelen skulle bli. «Ryper i solnedgang». Det dreier seg ikke om fugler, nei, i tilfelle noen skulle lure - men om «old babes», som det heter i originalen. Kaja Schjerven Mollerin, Klassekampen«Ryper i solnedgang er en forholdsvis forsonende samling historier. (...) på sitt beste kjennes Ryper i solnedgang som å komme hjem til en klok, eldre dame som kan fortelle at verden er ille, ja, men den er da også virkelig vakker.» Ida Vågsether, Morgenbladet]]>