Ernest Hemingways noveller har en særstilling i verdenslitteraturen. Nå foreligger de i samlet utgave på norsk.Med nyskrevne etterord av Ari Behn, Jo Nesbø og Per Petterson. Hemingway nådde frem til leserne med det han hadde å si, fordi han hadde innlevelsesevne. Det står mangt og meget i de ofte korte novellene hans. Men først og fremst er de inntrengende psykologiske skildringer av enkeltmennesker. De knappe replikkene er fulle av mening; scenene dirrer av sjelelig spenning, ofte også av medynk og stillferdig patos. Iblant er hele livsløp klemt inn på et par--tre sider. De skjebnene han tegner, er ofte utviklingshistorier der leseren selv.må dikte til det som Hemingway selv har valgt ikke å skrive i klartekst («syv tideler av isfjellet befinner seg under vann»). Personene strekker seg etter noe høyere, som de iblant greier å leve opp til, iblant ikke, og de vet det ofte selv.I likhet med romanene hans er også novellene i stil og fortellemåte fullstendig ulitterære i den beste betydning av ordet: Den knappe stilen skyr alle emosjonelle klisjeer. Det viktigste forblir usagt, eller bare antydet, men stiger glassklart frem fra helheten. Det er få steder i verdenslitteraturen det blir sagt så mye om menneskelivet med så få ord.