Paul Murrays poesi har en elegant enkelhet over seg, kjennetegnet som den er av beskjedne ord og bilder som allikevel formidler en overraskende dybde og tyngde. Den forholder seg til det nære, til hverdagslige fenomener, til mennesket. Den overrasker oss og får oss til tider til å gispe. Den er aldri påtrengende, men fenger oss med sin stille musikk, nærmest magisk, og blir ofte bærer av en nyskapende nåde. Diktsamlingene The Absent Fountain (1992) og These Black Stars (2013), som her for første gang foreligger i norsk gjendiktning, er blant Paul Murrays mest etterspurte. Her tar dominikaner.pateren oss med på en reise gjennom et enkelt landskap som dog har sin helt særegne atmosfære av mystikk. Samtidig gir diktene leseren tid og rom til å gjenkjenne sin egen indre verden. Fr. Paul skriver på en måte som hele tiden engasjerer leseren i dialogen - og faktisk også Gud - og trekker oss inn i en utforskning av minne og begjær, av tap og indre mørke, av sårhet og drømmer, av bønn og lengsel etter gudsnærværet.