Rudolf Nilsen (1901-1929) er en av de unge døde i norsk poesi. Han debuterte i 1925 med diktsamlingen På stengrunn, og utga en ny samling året etter. Han døde av turberkulose i Paris, og hans tredje bok, Hverdagen, utkom etter hans død. Rudolf Nilsen er den store revolusjonære i norsk lyrikk. Hans dikt ble til under inntrykk av klassekampen i 1920-årene, og en rekke av dem er kampsanger eller uttrykker besk politisk satire. Samtidig hadde Nilsen sterk tilhørighet til byen og livet der, og side om side med de politiske diktene står varmt følte kjærlighetserklæringer til bylivet, til østkantgatene og menneskene som befolket dem. Han kunne være programmatisk noen ganger, men gjennomgående kan man av diktene hans avlese en helt særegen følsomhet for urban, moderne livsopplevelse, på så vel individuell som kollektivistisk basis. Hans globale utsyn kommer til uttrykk i diktene fra hans mange reiser.