Så godt som alle Osebols voksne innbyggere, drøye førti mennesker, forteller om livene sine. Eivor Halvorsson, 94, tenker på broren Holger som døde da han var barn fordi ingen skjønte at han hadde blindtarmbetennelse. 26 år gamle polske Mattias Danilowicz synes svenskene er late. Urban Nilsson tok seg av bestefaren, han som brukte alle pengene sine på lastebiler, så lenge han levde. Nederlandske Annemarie den Heijer kom til Sverige fordi hun elsker Emil i Lönneberget. Alle stemmene gjør Osebol til en leseopplevelse som ikke ligner på noe annet. Osebol er vakkert gjendiktet fra svensk til norsk av Bjørn Alex Herrman. «Med Osebol har Marit Kapla gitt oss et fremragende litterært kulturminne fra den svenske landsbygden med allmenngyldig verdi.» Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende (5 hjerter)«Osebol er så skåret til beinet og likevel så rørende, engasjerende, gjenkjennelig universelt også for norske lesere. (...) Det er som en krysning av 'Der ingen skulle tru at nokon kunne bu' og den sovjetiske nobelprisvinneren i litteratur Svetlana Aleksijevitsj - koselig pludder og beinhard realisme, om gamle dager og om nye, om jobb og familie, fødsel og død, og alt imellom. Livet, kort fortalt.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen«Vakkert og stilsikkert. (...) Ikke i én strofe klinger teksten kunstlet eller pyntet. (...) Ei bok helt utenfor allfarveien.» Leif Ekle, NRK«Kapla vasker frem edelt metall fra dagligtalens grus og gråstein. (...) Sakte, men sikkert, mens sidene blas om, vokser monologene sammen til en sang, en dempet men innholdsrik folketone fra et myldrende kollektivt subjekt som blander høyt og lavt i en nydelig miks.» Bjarne Riiser Gundersen, Morgenbladet«Allmuens opera, et mangfold av vanlige folk i en vanlig liten bygd i Sverige. I bokas lange strekk av korte ytringer oppstår følelsen av musikk, av lyrikk.» Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen]]>