Grethe Fatima Syéds første diktsamling er eit vakkert portrett.
- Sindre Ekrheim, Dag og Tid
Grethe Fatima Syéds første diktsamling 'Og så vi med våre mangonyrer' er knapp, men kløktig komponert.
- Joakim Randa Berthelsen, Bergens Tidende
Og så vi med våre mangonyrer er elles ein visuell fryd, ei vakker bok, ei trykksak med puste-, tanke- og kjensleplass på sidene. Bruken av enjambement (versbindinga) er også ein fryd.
- Jan Askeland, Krabben Poesikritikk
Gjennom dei åtte vekslande avdelingane, som rett nok – om ikkje strengt kronologisk – utviklar seg over tid, skriv Grethe Fatima Syéd i eit nøysamt og beherska språk fram eit lyrisk forløp. Stilen er varleg og sparsam, og metaforikken ligg helst uuttalt i sjølve språket […] Slik skriv Syéd fram ei forteljing, eit vakkert og ømt bilde av ein fin mann, samstundes som ho stillfarande og utan å trenga seg på synleggjer eit elles uhamsleg omfattande sakskompleks i si tid, med historias største, pågåande, folkevandring – og ei omfattande eg-fiksert identitetsforvirring, kunne vi legga til.
- Jan Askeland, Krabben Poesikritikk
Han var lykkelig. Kanskje bare akkurat da
etter at legen hadde slått fast det motsatte
og leggene ble strammere for hver eneste dag
Jeg var lykkelig også. For tiden som spisset seg mot det som skulle skje
Det var vår, vi hadde et grønt pledd når vi var ute
på plassen mellom blokkene
Vi brettet og brettet
Benkene var fortsatt kalde i setet
når vi satte oss med pleddet som en gave mellom oss
i solen
Når et menneske forsvinner, blir også historiene det hadde i seg borte. Men glimt og bilder, inntrykk og minner fins, fra barndom, reiser og gamle og nye slektninger. Noen er håndfaste og konkrete, andre vage og assosiative. Til sammen beskriver Og så vi med våre mangonyrer søkingen etter en fortelling som kan kjennes hel og sann.