Hans Børli (1918-1989) var født i Eidskog og vokste opp på en avsidesliggende husmannsplass. Størstedelen av sitt liv virket han som skogsarbeider ved siden av sin forfattergjerning. Han debuterte med diktsamlingen Tyrielden i 1945, og videre skrev han også noen romaner og fortellinger. Men Børli var først og fremst lyriker, med 23 utgitte samlinger. De første årene er diktene gjerne utformet i tradisjonelle vers, men etter hvert tar en mer moderne form over. Mange av diktene lar eksistensielle spørsmål bryte igjennom, - ensomhet og fangenskap, angst og død. Men det er hele tiden et balansepunkt i verdensbildet, der de dystre elementer blir veid opp av noe lysere og lettere, menneskers fellesskap og trofasthet, skjønnheten i landskapet så vel som i den store kunst. Denne utgaven bringer et fyldig utvalg av Børlis dikt fra de siste femten årene han levde, fra Vindharpe (1974) til Siste dikt (1991). Diktene fra og med debuten i 1945 til 1972 blir utgitt i et eget bind, Hans Børlis beste dikt 1945-1972.