Kling regnes som en av de store fornyerne av tyskspråklig poesi de siste tjue årene. Diktene hans kjennetegnes av en blanding av historisk gransking, språkarkeologisk detaljarbeid og etymologibegeistring. Gjennom Flydataanalysevandrer dikt og essay side ved side tilbake til middelalderen, til antikken, til menneskets mytiske urgrunn, men likevel beveger de seg i samtiden, blir nåtidig nærværende. Kling graver i gamle ordsjikt, i europeisk kulturhistorie. Han tar bl.a. utgangspunkt i Grünewalds Isenheim-alter, Himmelskiven fra Nebra (bronsealderen), Kalevala og Vergil. Hensikten er å få gamle ordsjikt til å gløde om hverandre. Kling utvikler diktet til et optisk og akustisk presisjonsinstrument, sanseiakttakelsesinstrument. Thomas Klings tidlige bortgang har gittFlydataanalyse en tilleggsdimensjon. Ikke bare fordi den derfor har fått en spesiell aura, men snarere fordi den også er en språklig bearbeiding av Klings siste tid på sykehuset - han døde av lungekreft. Kling går inn i sykdomsutviklingen ved hjelp av språk, eller mer presist: flerspråklighet, dvs. tysk og engelsk, men også slang, dialekter, fagspråk etc. uten å henfalle til selvmedlidenhet eller selvhøytidelighet. En språklig utfordrende og risikofylt syntese. En rystende blanding av nærhet og avstand til konkret opplevelse.