På syttitallet radikaliserte en ny generasjon poeter -- blant dem Emmanuel Hocquard og Claude Royet-Journoud -- oppgjøret med det lyriske, de insisterte på at ethvert forsøk på å gripe .væren" er fånyttes. De var kritiske til alle former for transendens og til den subjektive diskursen, og myten om .dybde", siden det var ikke noe bak eller under ordene, hverken sannhet eller en skjult guddom. De ville bort fra det europeisk .lyriske", og så på poesi som rent språkarbeid. Emmanuel Hocquard innførte begrepet .negativ modernisme". Han mener poetens oppgave er å rense språket, vaske bort klisjeene, stereotypene, omtrentlighetene, all metaforisk pynt eller liksomdybde, og søker en poesi som er .poetisk" -- både visuelt, lydlig og i sin sensitivitet -- som en konsekvens av diktets arrangement, grammatikk og fokus. Første gang utgitt på fransk i 1981.