«L.M. Heimdal var i tjueårene da hun ble funnet livløs i nærheten av et telt et sted på Vestlandet. Hun holdt rundt en eske med begge armene som om noen hadde plassert den der. På lokket av esken sto det 'Dødspolstret liv', og oppi esken lå diktene til denne diktsamlingen.» Dette er et utdrag fra forordet som tyder på at vi har å gjøre med en intrikat lyrisk fortelling. Gjennom diktene avdekkes hemmeligheter i en kontrastfull tilværelse - hvor humor og alvor, mystikk og klarhet, liv og død, beskyttelse og sårbarhet griper inn i hverandre. «Eg har hatt stor glede av å lesa Herner Sæverots diktsamling, ‘Dødspolstret liv’. Ho inneheld bilete av stor klårleik innramma i ei minimalistisk diktform som minnar om japansk haikupoesi. Han skriv innan klåre tidsrammer, der året, månadene, vekene og timene gjev samlinga ein stram komposisjon. Her finn ein fine registreringar der heile sanseregisteret vert teke i bruk, og der både det komiske og det kosmiske har sin plass.» – Knut Ødegård