Gjennom bokas ni kapitler gir Bjørkøy nærlesninger av arbeidene til norske samtidsforfattere som Liv Køltzow, Nikolaj Frobenius, Johan Harstad og Kjersti Annesdatter Skomsvold. Bjørkøy viser hvordan den norske samtidslitteraturen utforsker en rekke endringer som finner sted i alderdommen: fra pensjonisttilværelsen og det nye livet som beboer på sykehjem, til økende krav om «aktiv alderdom» og erfaringer med demens, svekket helse, sorg og ensomhet. Til tross for fellestrekkene mellom slike overganger påpeker Bjørkøy hvordan de litterære personene som gjennomlever dem, er forskjellige - alderdommen er ikke fremstilt som en ensartet fase. Litteraturen kan slik bidra til å menneskeliggjøre fremfor å redusere eldre.]]>