Globalisering - et av de viktigste spørsmålene i aktuell norsk samfunnsdebatt - er blitt en sekkebetegnelse på hvordan overnasjonale nettverk på ulike måter i sterkere grad binder verden sammen. Men hva betyr disse utviklingstrekkene konkret, og hva betyr de for Norge? Treffende svar krever en kombinasjon av kunnskap fra mange fagmiljøer. Det er en slik nødvendig kombinasjon denne boka gir. Økonomer, jurister, statsvitere og sosiologer tar for seg ulike sider ved utviklingen, og viser hvordan situasjonen endrer seg for myndighetene og andre norske aktører. De rettslige bindingene endrer den nasjonale suvereniteten, gjennom internasjonale miljøforpliktelser, Norges EU-rettede avtaler, inkorporeringen av menneskerettskonvensjoner i norsk lov, kvinnerettigheter og dilemmaer knyttet til det flerkulturelle samfunn. De økonomiske føringene avtegner seg i utenrikshandelen, i den "nye økonomien", i bedriftsfusjonene, i skattekonkurransen mellom land og i de økonomisk-politiske følgene av det åpne, internasjonale kapitalmarkedet. Det politiske handlingsrommet er under omforming. Dette er særlig synlig i den økonomiske styringen, i petroleumsøkonomien og de statstilknyttede selskapenes internasjonale strategier, i landbruks- og miljøpolitikken. I innledningen binder redaktørene sammen de øvrige kapitlene, og setter dem inn i en bred oversikt over ulike måter å forstå og analysere globaliseringen på. Mot et globalisert Norge? gir et vell av opplysninger, med viktige perspektiver på hvilke utfordringer vi står overfor på det juridiske, økonomiske og politiske område. Boka følger opp Øyvind Østeruds Globaliseringen og nasjonalstaten, som hadde et bredere sikte, men som ikke gikk spesielt inn på konsekvensene for Norge.