Hvordan tilpasset tidligere tiders innvandrere seg til norske forhold? I denne boka møter vi en gruppe engelske og tyske glassblåsere som kom til glassverk i østlandsbygdene på 1700-tallet. Noen av dem hadde også med seg kone og barn på den lange reisen. Undersøkelsen følger innvandrerne og etterkommerne deres gjennom tre til fem generasjoner - fra den første innvandringen i 1741 til undersøkelsens sluttpunkt i 1865. Gjennom studier av bl.a. giftermålsmønster, navneskikk og faddervalg er det mulig å følge integreringsprosessen over tid. Forholda for katolske arbeidere som bosatte seg i det strengt lutherske Norge blir spesielt belyst.Innvandrergruppa ved glassverkene markerte sitt utenlandske særpreg gjennom flere generasjoner. Barnebarn av de første innvandrerne kunne bli omtalt som "Tydskere" av norske sambygdinger. Sjøl understreket de også sin utenlandske opprinnelse. Nordmenn dugde ikke til å bli glassblåsere, hevdet de.