Helse- og omsorgssektoren er i voldsom vekst. Behovet for utdannet arbeidskraft er og vil fortsette å være langt større enn at det kan dekkes kun ved at vi utdanner ungdom. Derfor trenger vi gode ordninger for voksenopplæring. Dette er ikke nytt. Det nye består i at en stadig større andel av de voksne utdanningssøkerne er innvandrere. Dette heftet bringer åtte intervjuer med voksne som har tatt fagbrev eller er i ferd med å gjennomføre utdanning som barne- og ungdomsarbeidere og helsefagarbeidere. En av de intervjuede har også gått videre og gjennomført barnehagelærerutdanning. Forfatterens kommentar: Jeg skrev dette heftet fordi jeg ønsker å samle ulike erfaringer og historier fra personer som tar og har tatt et fagbrev i feltet barn, oppvekst, helse og omsorg, og som er på god vei til å få mer stabile arbeidsforhold. Intervjuene står for seg selv, og jeg ble så glad over å ta intervjuene og se hvor viktige ulike veier er for å nå målene til formell kompetanse. Dette er noen eksempler og gir ikke et helhetlig bilde. Historiene kan være nyttige for de som jobber med språk og kompetanseutvikling på ulike måter. De kan ha interesse for fagbevegelsen, lokalt tillitsvalgte og arbeidsplasser som ansetter og har ansatte som vil gå videre. Ved å bygge på den enkeltes motivasjon og kompetanse, viser historiene også hvor viktig utdanningsinstitusjoner, studieforbund og andre kurstilbydere er.