Det er et stort fokus på barnets beste og på barn i barnehage i dagens samfunnsdebatt. I barnehageloven heter det at barn har rett til medvirkning og at barnehagen skal fremme danning og demokrati. Det kan se ut til at det aldri før har blitt tatt så mye hensyn til små barn. Forfatteren av denne boka hevder likevel at barns perspektiver ofte er usynlige i den offentlige diskusjonen om barn og at det ikke er noen selvfølge at barns synspunkter og erfaringer gis gyldighet. Barn som subjekter og barnehagen som institusjon står på mange måter i et krysspress mellom forventninger og motstridende forståelser. I Barnet som subjekt viser forfatteren hvordan barn er i en utsatt posisjon i samfunnet. For det er en asymmetrisk relasjon mellom voksne og barn og barna er alltid prisgitt voksnes handlinger, valg og prioriteringer. Barns mulighet for medvirkning og deltakelse vil alltid være avhengig av hvilket rom vi som voksne og som samfunn gir dem. Boka passer for alle som studerer barn og pedagogikk ved universiteter og høgskoler.]]>