Statoils historie etter 2001 har vært turbulent og ført til betydelige endringer i selskapets virksomhet og profil. Delprivatiseringen av selskapet i 2001 gjorde at ledelsen orienterte seg mer mot investorenes forventinger enn mot statlig politikk. Den kraftige stigningen i oljeprisen mellom 2004 og 2014 og fusjonen med Norsk Hydros olje- og gassdivisjon i 2007 bidro til selskapets raske internasjonalisering. Statoil ble gradvis forvandlet fra et norsk til et globalt selskap. Den truende klimakrisen tvang dessuten selskapet til å vurdere en verden uten olje og gass, og det utviklet seg til et energiselskap under et nytt navn - Equinor. Statoil har vært gjennom både suksess og fiasko i sitt forsøk på å navigere i de turbulente globale begivenhetene. Store strategiske omlegginger til utvinning av olje- og gass fra nye ressurskilder som skifer og tjæresand, samt satsingen på havvind, skulle bli spesielt vanskelig. Det avslørte at det i styringen av Statoil fremdeles var spenninger mellom offentlighetens forventninger og krav fra kapitalmarkedet. Statoil-ledelsen følte et press fra investorene om å bli et globalt olje- og gasselskap. Samtidig måtte ledelsen forholde seg til offentlighetens krav om å skape et grønnere selskap. Under disse kryssende forventingene vokste Equinor frem som et noe mer globalt og grønnere selskap enn Statoil var i 2001, men fortsatt dypt forankret i Norge og i olje og gass. «Bøkene om Statoils og Equinors historie vil bli stående som et referanseverk». Marie Smith-Solbakken, Stavanger Aftenblad