Nevrokirurgi omfatter operativ behandling i kraniet, hjernen, blodkarsystemet i hals og hode, hinnene og væsken rundt hjernen og ryggmargen, hjernenervene, ryggmargen og ryggsøylen. Vilhelm Magnus var Norges første nevrokirurg. Han drev privatpraksis 1903–29 og opererte på Wergelandsveiens klinikk. Den første norske nevrokirurgiske sykehusenhet var Nerveavdelingens nevrokirurgiske underavdeling på Rikshospitalet fra 1941. Denne ble organisert som en selvstendig nevrokirurgisk spesialavdeling fra 1951. På Ullevål sykehus startet oppbyggingen av et nevrokirurgisk sykehustilbud i 1950. Dette utviklet seg til en selvstendig sykehusavdeling i 1955. Oslos to nevrokirurgiske avdelinger har gjennom årene utviklet seg parallelt, men med en viss funksjonsfordeling. Leger, sykepleiere, hjelpepleiere og fysioterapeuter har hatt markerte roller. Rikshospitalet og Ullevål sykehus ble i 2009 innlemmet i Oslo universitetssykehus. De to nevrokirurgiske avdelingene ble formelt slått sammen. De to Oslo-avdelingene har på hver sine spesialområder vært sentrale i fagets utvikling. Nye behandlingsmetoder, nytt diagnostisk utstyr, ny kunnskap gjennom forskning/utprøving, kompetent og utholdende personale har stadig forbedret behandlingsresultatene. Mange pasienter har opplevd fremgang eller helbredelse. Faget nevrokirurgi har i disse 70 årene rykket frem mot stadig nye faglige utfordringer. Nevrokirurgi er det kirurgiske faget som i størst grad er regulert av medisinsk etiske normer og av samfunnets lovbestemmelser. Rolf Hanoa er spesialist i generell kirurgi og karkirurgi, og har fra 2005 vært overlege ved Nevrokirurgisk avdeling, Ullevål / Oslo universitetssykehus. Tidligere akademiske stillinger: professor i sosialmedisin, Universitetet i Tromsø, professor i helseadministrasjon/helsepolitikk og senere i arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen.