I dette bindet behandles det 17. og 18. århundres medisinhistorie. Det er en epoke hvor naturvitenskapen gjør betydelige fremskritt, og det kommer også medisinen til gode: Man mente at naturlovene også måtte gjelde for menneskeorganismen. Selv om man hadde stor respekt for de gamle autoriteter som Hippokrates og Galenos, oppstår det mange tegn på friere og mer selvstendig tenkning basert på forskning. I det 17. århundre er det fremfor alt William Harveys påvisning av blodets kretsløp som er viktig. Da Marcello Malpighi påviste kapillærene, ble blodets overgang fra arterier til vener fyldestgjørende for-klart, og dermed det manglende leddet i Harveys teori.