Bør statskirkesystemet avvikles grunnet prinsippet om religionsfrihet? Står vi overfor valg mellom ønsket om et kristent land og ønsket om demokrati? Må en statlig embetsmann nødvendigvis være lutheraner? Skal skolen være kirkens eller folkets skole? Skal Stortinget være kirkelovgiver? Skal kirken ha en hierarkisk eller en demokratisk struktur? Skal menigheten ha et ord med i laget ved tilsetting av prester? Slike spørsmål er ikke bare aktuelle nå om dagen. De sto på dagsordenen for godt over hundre år siden, og ble ivrig diskutert. I 1870-årene vokste det fram en reformbevegelse med krav som, hvis de ble innfridd, ville medføre store forandringer både for kirken og for samfunnet. Noen steder førte diskusjonen til frikirkedannelser. Den gangen virket blomstrende tider i skotsk kirkeliv forlokkende på mange. Følgelig ble spørsmålet stilt slik: Kan en presbyteriansk ordning være luthersk? Vestavinden blåste friskt. Noen mente den ville blåse statskirken over ende. Andre merket vekkelsens vær og gledet seg. I dette klimaet ble det formulert mange svar med aktualitet for ettertiden. Birger Løvlie (f. 1946) er førsteamanuensis ved Institutt for kristendomskunnskap og kyrkjefag, Høgskulen i Volda. Han ble teol.dr. ved Universitetet i Lund på avhandlingen Kirke, stat og folk i en etterkrigstid (1995).