En beskrivelse og analyse av kirkeforfatningsdebatten i Norge fra 1840 til 1859 med tanke på dens historiske og kirkelige forutsetninger. Avhandlingen behandler debatten om forholdet mellom stat og kirke og behovet for egne kirkestyringsorganer som menighetsråd, bispedømmeråd og kirkemøte i tiden mellom 1840 og 1859. Dette var svært grunnleggende år i debatten om kirkens forfatning, og samtidig de årene da statssamfunn og kirkesamfunn ikke lenger falt helt sammen. Avhandlingen har med andre ord en viss historisk aktualitet med tanke på fremveksten av den kirkelige rådsstruktur og dagens stat/kirkedebatt. I avhandlingen beskrives den allmenne debatten, debatten på prestemøtene og på Stortinget. De historiske og kirkelige forutsetningene for de ulike reformforslagene som ble foreslått, blir forsøkt avdekket. I denne sammenhengen belyses det hvordan den norske debatten ble påvirket av liberale frihetsreformer som avskaffelsen av konventikkelplakaten og innføring av dissenterloven og formannskapslovene. I tillegg påvises det innflytelse fra den økonomiske og politiske liberalismen, de folkelige bevegelsene og foreningssamfunnet, og danske og tyske kirkeforfatningsforbilder. På denne måten ses debatten om kirkens forfatning som en del av det brede moderniseringsarbeidet som ble satt i gang i Norge fra 1830- og 1840-årene på de fleste samfunnsområder, også det kirkelige. Lars Johan Berge (f. 1943) er dr.art. fra NTNU. Han har i mange år arbeidet som sokneprest, de fleste årene i Lierne i Nord-Trøndelag. Fra 1999 har han vært ansatt som førsteamanuensis i KRL ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning.