I løpet av de siste årene er det forsket mye på og skrevet en rekke bøker om Hans Nielsen Hauge og haugianervekkelsene som fulgte i sporene etter de mange reisene hans rundt om i Norge like før og etter år 1800. Interessen for hva Hauge og hans venner kom til å bety for utviklingen i landet i tiårene fremover, har fått spesiell aktualitet i forbindelse med 250 årsjubileet (2021) for Hauges fødsel og foran 200 årsmarkeringen (2024) for Hauges død. I boka "En bedre Aand blandt Folket" gir historiker og forfatter Svein Ivar Langhelle levende innblikk i hvem haugianerne på Sør-Vestlandet var, hvilken rolle "de vakte" spilte i de lokalsamfunnene de bodde i, og hvordan de påvirket ikke bare tro, liv og normer i hverdagen, men også samfunnsutviklingen politisk og økonomisk. Langhelle bygger innholdet i boka på grundige studier av et spennende lokalt kildemateriale som ikke har vært publisert før. Bokens geografiske hovedfokus er Rogaland, men den forteller også om hvordan Hans Nielsen Hauges spor påvirket samfunnene sørover i Agder og nordover på Vestlandet. I kystområdene i Nord Rogaland synes haugianerne å ha medvirket sterkt til å påskynde den økonomiske utviklingen, skriver han. Sitat fra boka: «I 1842 var alle som var til stede på prostens visitasmøte i Avaldsnes enige med Brun om at «en bedre Aand synes at være vakt blandt Folket». «Etter hvert skal fiskerne ha blitt mer oppmerksomme på haugianerne, som hver kveld samlet seg til bønn og salmesang på et sjøhusloft. Disse våknet alltid i tide om morgenen og var aldri dårlige etter en sen natt med mye drikke. «Makalause folk», skal det ha blitt sagt om dem»