Ingen norsk forfatter har blitt lest så mye og så grundig som Henrik Ibsen. Når og hvordan har han blitt lest best? Denne boken diskuterer hvordan lesningene av Ibsen har endret seg over tid og vurderer hvem som har sagt de mest fornuftige tingene om ham. De fem skuespillene Ibsen skrev fra «Et dukkehjem» (1879) til «Rosmersholm» (1886) leses og analyseres i tett dialog med samtidskritikken, teaterkritikken, litteraturhistorieskrivingen og etter hvert Ibsen-forskningen. Boken blir derfor også en undersøkelse av hovedlinjer og hovedkonflikter i forskning og kritikk gjennom drøye 100 år. «Bjerck Hagens resonnementer (...) er koherente, nesten blottet for fagterminologi, nyanserte og sofistikerte, utvilsomt intelligente. (...) Det er en fest å være vitne til hans nedsabling av ethvert forsøk på å lese Ibsen med noen eller noe (...) det vil si med noe annet enn øynene og den sunne fornuft.» Frode Johansen Ripelles, Morgenbladet 19. juni 2015 «Det litteraturhistoriske og litteraturkritiske arbeidet han nå gjennomfører [...] må være noe av det mest nyttige og nyskapende som er gjort av forskere innen nordisk litteratur og litteraturvitenskap på svært lenge her i landet.» Atle Christiansen, «Aftenposten» 30.08.15 «Grundig om Ibsen-tolkninger.» Kjetil Korslund, «Vårt land» 02.07.2015 Erik Bjerck Hagen er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen og litteraturkritiker. Han har utgitt en rekke bøker, blant annet «Kampen om litteraturen» (2012), «Litteraturkritikk. En introduksjon» (2004) og «hva er LITTERATURVITENSKAP» (2003).