Kva skjedde med kjøkkenet i Henrik Ibsens barndomsheim i Skien? Korleis blei Arne Garborgs skrivestove på Jæren ein minnestad? Kvifor blei det inga forsoning i Grimstad då byen skulle vere med og feire hundreårsjubileet for Knut Hamsun? Og kva skjer når Hans Børlis skrivestader blir minnestader? Desse og mange andre spørsmål får sine svar i denne første norske boka om museum som minnepolitiske institusjonar. Minnepolitikk er å bruke hendingar i fortida til å fremje verdiar og interesser i samtida. Ulike kollektive minne formar ulike fellesskapar, livsverk blir feira, monument avduka, stader blir litterære og forfattarheimar omforma til museum. Analysane og forteljingane til eit dusin forfattarar ved seks litterære museum gir ei djupare forståing av musea si samfunnsrolle. Dei avdekkjer ukjende sider ved litterær minnepolitikk gjennom 150 år og skriv musea inn i norsk litteraturhistorie. Boka inneheld også ein studie i førpremieren på filmen «Kongens nei», eit essay om skriftkultur og minnepolitikk, og ein omfattande bibliografi for den som vil finne ut meir. With summaries in English.
Les mer
Sammendrag på engelsk

Produktdetaljer

ISBN
9788252196924
Publisert
2018-03-23
Utgave
1. utgave
Utgiver
Vendor
Samlaget
Vekt
770 gr
Høyde
225 mm
Bredde
153 mm
Dybde
29 mm
Aldersnivå
Voksen
Språk
Product language
Bokmål
Format
Product format
Heftet
Antall sider
366

Redaktør