Filosofen Derrida har flere steder skrevet om kunst og kunsterfaring. I denne boken tar han for seg Heideggers Kunstens opprinnelse, den første utgivelsen i ARTES-serien, og ulike tolkninger av denne teksten. Ikke minst får den radikale, amerikanske kunsthistorikeren Meyer Shapiro sitt pass påskrevet i friske og frekke vendinger. Men også bondelivsdyrkeren Hamsun (som Heidegger var opptatt av, og siterte) opptrer i den lekne analysen. Derrida lager en dekonstruktiv nærlesning av Heidegger, og kritiserer Schapiro for å ha feillest hovedmotivet, dvs. van Goghs såkalte bondesko. For hvis sko er det egentlig? Er de .bare. noen tilfeldige sko, eller noen helt bestemte sko! Er de van Goghs egne, eller selve den undertrykte bondeklassens sko? Og hvilket av van Goghs mange malerier av slitte sko med løse lisser dreier Heideggers tekst seg egentlig om? Derridas dialog om Heideggers tekst blir slik både et eksempel på en kunsthistorisk diskurs og på dekonstruksjonen som filosofisk og litterær metode. Her handler det altså om hva vi ser når vi ser et bilde, og om hvilken tenkning som styrer tolkningen. Det valgte essayet er det avsluttende kapitlet i La vérité en peinture (1978). Tittelen er et sitat fra Cézanne. Utgis med et etterord av filosof Espen Hammer