Presten, salmedikteren og folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad (1802-1880) var en av 1800-tallets store kulturpersonligheter og en av våre mest betydningsfulle nasjonsbyggere.
Han stod bak to av de viktigste bøkene i nasjonsbyggingsprosessen – Norske Folkeviser fra 1853 og Kirkesalmebog fra 1869. Men hans virke og skrifter hadde en langt større faglig spennvidde og et langt større omfang. Blant hans etterlatte arbeider forekommer dessuten andakter, prekener, dikt, taler, dagbok, nedtegnelser av sagn og skikker og artikler om religiøse emner og om kulturvern. Et registreringsarbeid har avdekket at det totalt finnes om lag 30 000 håndskrevne sider etter han i ulike arkiver og samlinger og om lag 4500 publiserte sider. Dette registrerte omfanget er langt større enn hva man tidligere har vært klar over.
Men dette betydningsfulle, omfattende og kultur- og kirkehistorisk viktige livsverket er i ferd med å få et glemselens slør trukket over seg og gli ut av den kollektive norske kunnskapen. Et fundament og en bærebjelke i Stiftinga Nasjonalt Landstadsenters arbeid er å utgi og gjøre tilgjengelig hans skriftlige arbeider i bokverket M.B. Landstad. Skrifter. Utgaven har som grunnleggende prinsipp å gjengi Landstads tekster i den språklige og typografiske form som finnes i originalmanuskriptene. På denne måten blir autentisiteten og tidskoloritten tatt vare på, og Landstads hånd er urørt. Den interesserte leser skulle således få en sterkere leseopplevelse av tida tekstene er skrevet i, samtidig som de strenge krav som stilles til en vitenskapelig gjengivelse som forskningen kan bygge på, er ivaretatt. Verket er videre en kommentarutgave der bøkene vil ha omfattende innledninger hvor også nye forskningsresultater blir presentert, og dessuten ha utfyllende og opplysende kommentarer til tekstene. Både innledningene og kommentarene blir skrevet av framtredende fagpersoner med særlig god formidlingsevne.

M.B. Landstads liv og virke har gitt gjenklang i norsk kultur- og kirkehistorie for generasjoner av nordmenn. Særlig aktualitet har Landstads skrifter hatt i forbindelse med 200-årsmarkeringen av Norge som selvstendig nasjon i 2014. Den kultur- og kirkehistoriske arven etter han tilhører utvilsomt noen av våre edleste arvestykker.